Dette prosjektet består av ca 200 kanon og rundsanger, med lyttefiler, notebilder og egne tegninger.
Sangene er i all hovedsak gamle og tradisjonelle sanger fra mange land og verdensdeler; noen er enkle og lett sangbare, mens andre er utfordrende både melodisk og rytmisk.
Les mer om notasjon og prinsipper som jeg har brukt her.
Sangene har jeg sunget inn og bearbeidet i lydinnspillingsprogrammet Audacity. Jeg har vektlagt å synge enkelt. Sangene foreligger i melodistemme, enkel vokalstemme og enkel flerstemt vokalstemme.
Begrunnelse for prosjektet
Notasjon/tegning: Siri Randem
Nær sagt alle musikklærere har tradisjonelt sett brukt kanon og rundsanger i musikkundervisningen på en eller annen måte og på de pedagogiske høgskolene blir kanonsanger introdusert for studentene. Også kordirigenter bruker kanon i oppvarmings-øyemed og som intonasjonstrening. Slike sanger har likevel ikke vært lett tilgjengelig fra en kilde; det er nemlig ikke laget samlinger av kanonsanger i Norge. For å finne kanon må man lete i ulike sangbøker og kilder.
Som sanglærer har det vært et personlig savn å kunne plukke fram og velge sangene fra én og samme bok. Det har også vært et savn å kunne lære flere kanon etter gehør, slik de lyder i bruk, og ikke bare etter noter.
I forhold til læring og de nye digitale medier kan det i et sosiokulturelt læringsperspektiv være at elevene ville motiveres til egen aktivitet ved selv å kunne lære sangene ved å lytte og lære i eget tempo uten videre notekunnskap. Dette å lage en slik kanonsamling som kanskje kunne fungere som supplement til andre sangbøker, kom dermed som en ide til masterprosjektet.
Målsettingen med å lage en læringsressurs med rundsanger og kanon er at sangene skal bli lettere tilgjengelig for flere, og at de da eventuelt kan tas i bruk på en systematisk og didaktisk gjennomtenkt måte.
Et gjennomsyn av alle de mest brukte sangbøker i skolen fra 1920-årene fram til i dag viser at bruken av kanons og rundsanger har variert. De fleste sangbøker tar med et utvalg på mellom tre til fem rundsanger, men antallet i hver skolesangbok har variert i de ulike årtiene. Spørsmålene er da hva er det som avgjør hvilke sanger som kommer med i skolesangboka og hvorfor. Det dreier seg blant annet om legitimering av sanger som tas i bruk. Hvilken plass har for eksempel rundsanger og kanon hatt i skolen og i skolesangbøkene?
Min påstand er at kanonsanger riktignok tas inn i skolesangbøkene, men at de behandles omtrent som ”gjøkeegg”; de dyttes litt her og der og rundt omkring, de har dermed ingen skikkelig plass eller "oppvekst" eller eksplisitt begrunnet legitimering i skolesangboka.
Les mer om musikkfaglig legitimering her.
Sanger med tradisjoner
Mange av sangene er gamle og har blitt sunget over flere hundre år. De har ukjent opphavsperson og ukjent tekstforfatter, og er i tidens løp blitt allemannseie i flere land. Man kan for eksempel finne sangene med tysk, fransk, engelsk og norsk tekst. Flere av melodiene må derfor regnes som europeiske.
Å bruke kanonsanger i musikkundervisningen kan bidra til å skape arenaer for erfaringsbasert læring gjennom musikalsk samarbeid, kunnskaps deling og kollektive læringsprosesser i praktiske læringsfellesskaper. Nettsidene kan kanskje bidra til refleksjon omkring læringssyn og det å designe læremidler. Sidene kan dessuten komme til å gi refleksjonsgrunnlag for både lærere, musikkstudenter og deres lærere.
Alle sangene er spilt inn med melodistemmen. En del av sangene er også sunget inn flerstemt. Lyd-sporene kan brukes til innlæring av melodi, rytme og tekstuttale, og til lytting etter harmonier i de flerstemte innspillingene.
På denne måten kan lytting nyttes til enkel innlæring av ledestemmen; melodistemmen, eller til opplevelse av den flerstemte sangen. I praksis må dirigenten, læreren eller den som leder sangen selv avgjøre hvordan materialet kan brukes flerstemt sett i relasjon til de stemmegrupper og stemmetyper man har til rådighet.
Om prosjektet
Notasjon/tegning: Siri Randem
Sangene er i all hovedsak gamle og tradisjonelle sanger fra mange land og verdensdeler; noen er enkle og lett sangbare, mens andre er utfordrende både melodisk og rytmisk.
Les mer om notasjon og prinsipper som jeg har brukt her.
Sangene har jeg sunget inn og bearbeidet i lydinnspillingsprogrammet Audacity. Jeg har vektlagt å synge enkelt. Sangene foreligger i melodistemme, enkel vokalstemme og enkel flerstemt vokalstemme.
Begrunnelse for prosjektet
Notasjon/tegning: Siri Randem
Som sanglærer har det vært et personlig savn å kunne plukke fram og velge sangene fra én og samme bok. Det har også vært et savn å kunne lære flere kanon etter gehør, slik de lyder i bruk, og ikke bare etter noter.
I forhold til læring og de nye digitale medier kan det i et sosiokulturelt læringsperspektiv være at elevene ville motiveres til egen aktivitet ved selv å kunne lære sangene ved å lytte og lære i eget tempo uten videre notekunnskap. Dette å lage en slik kanonsamling som kanskje kunne fungere som supplement til andre sangbøker, kom dermed som en ide til masterprosjektet.
Les mer om hva prosjektet kan bidra til her.
Målsetting
Notasjon og tegning:Siri Randem
Et gjennomsyn av alle de mest brukte sangbøker i skolen fra 1920-årene fram til i dag viser at bruken av kanons og rundsanger har variert. De fleste sangbøker tar med et utvalg på mellom tre til fem rundsanger, men antallet i hver skolesangbok har variert i de ulike årtiene. Spørsmålene er da hva er det som avgjør hvilke sanger som kommer med i skolesangboka og hvorfor. Det dreier seg blant annet om legitimering av sanger som tas i bruk. Hvilken plass har for eksempel rundsanger og kanon hatt i skolen og i skolesangbøkene?
Min påstand er at kanonsanger riktignok tas inn i skolesangbøkene, men at de behandles omtrent som ”gjøkeegg”; de dyttes litt her og der og rundt omkring, de har dermed ingen skikkelig plass eller "oppvekst" eller eksplisitt begrunnet legitimering i skolesangboka.
Les mer om musikkfaglig legitimering her.
Sanger med tradisjoner
Les mer om opphavsrettsspørsmålet og opphavsrettigheter her.
Hvorfor bruke Rundsanger og kanon?
Les mer om didaktikk her.
Hvordan bruke ressursen?
På denne måten kan lytting nyttes til enkel innlæring av ledestemmen; melodistemmen, eller til opplevelse av den flerstemte sangen. I praksis må dirigenten, læreren eller den som leder sangen selv avgjøre hvordan materialet kan brukes flerstemt sett i relasjon til de stemmegrupper og stemmetyper man har til rådighet.
Les mer om tips og bruk her.